Ikke la diabetes påvirke livskvaliteten

Diabetes er en sykdom som påvirker stoffskiftet, eller mer spesifikt, påvirker insulinproduksjonen. Sykdommen er dessverre kronisk. Utfallet av å ha tilstanden er at det er for høyt nivå av sukkerinnhold i blodet. Når vi inntar mat som inneholder karbohydrater, vil dette bli spaltet til glukose (sukker) i fordøyelsessystemet. Blodet vil så transportere sukker til hver celle i kroppen. Insulin sin rolle er å be cellen åpne sine kanaler for å motta sukkeret. Når insulin ikke finnes eller ikke finnes i store nok mengder, vil sukkeret forbli i blodet, og man vil derfor få høyt blodsukker. Forenklet kan man si at når man har diabetes type 1 så finnes det ikke noe insulin, mens når man har diabetes type 2 er mengden av insulin redusert eller den virker ikke skikkelig.

Diabetes type 1

Denne tilstanden er en autoimmun sykdom, og den kjennetegnes ved at kroppen ikke produserer insulin i det hele tatt. Dette skjer fordi de cellene som produserer insulin i bukspyttkjertelen (betaceller) har blitt ødelagt av kroppens eget immunsystem. Det er ukjent hvorfor dette skjer. Om man har type 1 diabetes vil man måtte bruke insulinsprøyte resten av livet. Sykdommen er også kalt ”insulinavhengig diabetes”. Sykdommen blir vanligvis hurtig oppdaget etter at den har oppstått på grunn av kraftige symptomer.

Diabetes type 2

Denne tilstanden oppstår når cellene i kroppen ikke er i stand til å respondere riktig på insulinen som blir produsert; eller hvis kroppen rett og slett ikke produserer nok insulin. Man har altså fremdeles produksjon av insulin, men den fungerer ikke skikkelig. Uansett hvilken av de to situasjonene som oppstår får man blodsukker over normalen. Sykdommen debuterer vanligvis hos voksne over 40 år, og økende alder er det samme som økende risiko. I motsetning til type 1, så oppstår ofte type 2 langsomt over tid, og symptomene er derfor vage og utydelige.

Det er flere tegn på diabetes som man må være oppmerksom på. Type 1 og type 2 presenterer både liknende og forskjellige diabetes symptomer. Til felles har de økt tørste, utmattelse, vekttap, kløe på kjønnsorganene og økt behov for urinering. Det som skiller de to sukkersyke symptomer fra hverandre er generelt hvor raskt symptomene presenterer seg. Som nevnt tidligere kommer type 1 symptomer raskt og intenst, mens type 2 symptomer er vanligvis mer snikende og mildere. Derfor kan man ofte overse denne formen for diabetes 2 symptomer i flere år. Man bør alltid oppsøke lege om man opplever symptomer på diabetes.

Som tidligere nevnt er årsaken til diabetes type 1 en autoimmun sykdom. Kroppens immunforsvar tror at de insulinproduserende cellene er invaderende fremmede celler, og angriper dem. Man vet ikke hvorfor den oppstår, men det antas at det er en kombinasjon av arv og miljø.

Når det gjelder årsakene til diabetes type 2, så er det mer komplisert. Som litt forenklet ble nevnt tidligere, så håndterer ikke lenger kroppen insulin riktig. De tre organene som er hovedaktørene i regulering av sukkerbalansen i kroppen vår er musklene, leveren og fettvevet. Disse endrer måten de reagerer på insulin i det type 2 diabetes oppstår. De fire mest sentrale årsakene til at tilstanden oppstår er lav fysisk aktivitet, dårlig kosthold, overvekt og genetiske årsaker.

Lav fysisk aktivitet

Å være i bevegelse har mye å si for hvordan kroppen reagerer på insulin. Forskning viser faktisk at etter så lite som 45 minutter med ligging eller sitting så vil kroppens celler nærmest slutte å ta opp næring fra blodomløpet. Forskning viser også at en treningsøkt vil kunne bedre insulinfølsomheten i 16 timer. Hverdagsbevegelse, altså å stå og jobbe, gå mye og øvrig bevegelse, har vist seg å være viktigere enn å bare dra på trening og ellers sitte i ro resten av døgnet.

Dårlig kosthold

For å ta den korte versjonen; den beste måten å tenke kosthold er ”spis moderat med mat, primært plantekost.” Forskning viser også at matvalg er mye viktigere enn tidligere antatt. Tommelfingerregelen er altså at jo nærmere naturen det produktet du bruker er, jo bedre er det for deg. Det vil si ”rent” kjøtt/fisk/fjærke, frukt og grønnsaker. Selv om fabrikkprosessert mat ikke alltid betyr dårlig kosthold, så vil behandlet mat i de fleste tilfeller være et dårligere valg enn mat ”fra naturen”. Det er også viktig å moderere inntaket av mat.

Overvekt

Av de som har diabetes 2 anses ca 70% av dem som overvektige. Overvekt er en egen risikofaktor, og vil derfor kunne øke sjansen for sykdommen uavhengig av alder. Man vet ikke hvorfor fedme er en risikofaktor, men teorien er at leveren, musklene og fettcellene blir mer resistente mot insulin som dermed reduserer følsomheten i bukspyttkjertelen for høyt blodsukker.

Genetiske årsaker

Sjansen for å få diabetes basert på genetiske årsaker er ganske tydelig. Om begge foreldrene har sykdommen er risikoen 80%, om bare den ene har tilstanden er risikoen 40%.

Hvis du har diabetes 2 bør du endre trenings- og kostholdsvaner før du setter i gang med medisinsk behandling. For folk flest er dette tilstrekkelig for å ha kontroll på tilstanden. Hvis det ikke er nok bare med livsstilsendringer, eller at tilstanden er alvorlig, kan en diabetesbehandling som Metformin skrives ut til deg. Metformin fungerer ved å:

• Forsinke glukoseopptaket
• Øke insulinfølsomheten
• Redusere sukkerproduksjonen i leveren

De fleste menn som har diabetes er kjent med at impotens er en vanlig komplikasjon med sykdommen. 50-60% av alle menn over 50 år som har diabetes, har også potensproblemer. Generelt kan man si at menn med diabetes opplever potensproblemer ti år tidligere enn andre menn. Det kan være mange årsaker til impotens, likevel ser man at ofte skyldes impotens nerveskader i og omkring penis. Slike skader kan i sjeldne tilfeller ha oppstått på grunn av kirurgiske inngrep, men mer vanlig er reduksjon av nervefunksjon på grunn av alder og/eller som et ledd i diabetisk nerveskade. For pasienter som opplever potensproblemer på grunn av dette, er piller som Viagra eller Cialis og liknende merker, anbefalt behandling.

Informasjon om impotens finner du mer av her, om du har diabetes eller ikke.

Diabetes-kosthold er viktig å ha kunnskap om. Selv om mange studier viser at for folk som er friske så har måltidsfrekvens lite å si, så har det likevel mer å si for de med diabetes, fordi diabetes handler om å ha kontroll på blodsukkeret. Kostholdet bør generelt baseres rundt mye grønnsaker, noe frukt og fullkornsprodukter. Sukker må unngås.

Nyere forskning viser at mettet fett har hatt et ufortjent dårlig rykte, men at balanse fortsatt er nøkkelen. Det anbefales derfor et moderat inntak av for eksempel karbonadedeig, kyllingfilet, torsk, laks og liknende proteinrike produkter. Variasjon er nøkkelen, og man bør velge produkter som til liten grad er bearbeidet.

Nyere forskning er også tydelig på at såkalt NEAT er viktigere enn å dra på trening hver dag. NEAT står for "Non Exercise Activity Thermogenesis", eller på norsk "forbrenning basert på aktivitet utenfor treningsøkter". Det å stå jevnlig i stedet for å sitte, og det å ta trappa eller å gå av bussen en stasjon før du egentlig må, har utrolig mye å si hvis det gjøres daglig. Riktig kosthold er faktisk viktigere enn å dra på trening, men ved å trene i tillegg vil ha en sterkere positiv effekt på kroppen.