Psoriasis

Psoriasis er klassifisert som en såkalt kronisk inflammatorisk hudsykdom. Den forårsaker skjelldannelser som dekker en sår, rød overflate. Denne hudendringen foregår i basalcellelaget, eller mer spesifikt, i overgangen lærhuden-overhuden. Som tidligere nevnt tar vanlig celledeling i huden litt under 30 dager, mens hos en med psoriasis vil dette bare ta fire til sju dager.

På grunn av at celledelingen har økt sånn i tempo så vil logisk nok også huden trenge mer næring – som tilføres via oksygen og blod. Det er nettopp dette som er grunnen til at utslettet er rødt samt flassende av døde hudceller.

Sykdommen kan oppstå hvor som helst på kroppen. Det er likevel høyere hyppighet på armer og bein, da typisk i området rundt og på knær og albuer. Også lyske, negler, bryst, armhuler, rygg, hender og føtter blir ofte rammet.

Psoriasis er ikke smittsomt.

Det er ingen gitt psoriasis årsak med to streker under svaret. Psoriasis kan ha både arvelige og immunologiske årsaker. Om begge foreldrene lider av sykdommen har man kommet frem til at det er 65-70% sjanse for at neste generasjon arver sykdommen.

Miljøfaktorer infeksjoner (spesielt streptokokker) og stress (psykisk) kan også være utløsende faktorer for sykdommen. Enkelte medikamenter, alkoholinntak og skade på huden direkte har også vært i søkelyset som psoriasisutløsende faktorer.

I tillegg er det også såkalte immunologiske faktorer. Det er pr i dag ikke kjent hva som gjør at den immunologiske rekasjonen starter. Man har imidlertid hatt fremskritt i forskning på dette på NTNU i Trondheim, hvor man har klart å identifisere selve proteinet som forårsaker psoriasis. Annen forskning har at aktiverte såkalte t-lymfocytter har en viktig rolle for å starte sykdomsforløpet. Disse t-cellene har ansvaret for å lage signalmolekyler, og dette kan bidra til å forklare endringene som oppstår. Studier på signalmolekyler i rotter støtter at psoriasis er hovedsakelig knyttet mot overhudscellene.

Sykdommens første opptreden er typisk i ungdomstiden eller rundt når man fyller 20. Likevel har et førsteutbrudd hos 80-åringer blitt rapportert. Det vil si at nær sagt alle kan bli rammet. Det er vanlig at utbruddet forsvinner, selv om noen har et lett utslett hele tiden. Likevel så vil de fleste oppleve at det blusser opp igjen, og dermed er sykdommen kronisk.

Det som er typisk for psoriasis er at flekker av huden er dekket av det som kan kalles sølvaktige flak. Man kan si at det er knuter i huden. Det er et rødfarget utslett som har en hvitaktig skjelling – altså det som skaper det sølvaktige utseendet. Man kan få psoriasis i ansiktet, på hendene, på albuene, under føttene og nær sagt de fleste plasser på kroppen. Det mest vanlige er knær, hodebunn og nevnte albuer.

Mange ser også endringer i neglene i form av at det skaper små groper i selve flaten på neglen – og noen ganger kan man se gullbrun farging. En av tre med sykdommen opplever dette. Det er relativt lite kløe forbundet med psoriasis, men noen rapporterer at den likevel er på et plagsomt nivå. En av ti vil også utvikle psoriasisleddgikt. Psoriasisleddgikt kjennetegnes typisk med at ytterleddende på fingre og tær blir rammet.

Generelt kan man si at det er et svært vidt spenn på hvor kraftig man blir rammet av tilstanden. Noen får lokale utslett med få plager, andre kan få utbrudd over det meste av hudflaten, få feber og bli slapp og noen får attpåtil nevnte giktplager, altså psoriasisleddgikt, symptomer som nevnt ovenfor.

Det finnes flere varianter av Psoriasis.

Psoriasis vulgaris

Dette er den vanligste formen for psoriasis. Den kalles også storflekket psoriasis. De rammede hudområdene kan bli like store som en hånd, og er mer enn en centimeter i diameter. Denne starter typisk som små røder flekker eller knopper, deretter vil områdene vokse og til slutt vil man utvikle flassing. Hvis man klør eller skraper på skallene kan man se at det er enkelte små blødninger under skallingen. Denne varianten, mens den kan ramme over alt, har en tendens til å på knær, albuer, mellom bena, hodebunnen og på nevnte negler.

Psoriasis Guttate

Denne varianten av sykdommen kan man gjerne se hos ungdom, og den har en tendens til å være en følgesykdom etter en streptokokkhalsinfeksjon. Tilstandne omtales gjerne som småflekket psoriasis. Dette er en mer akutt versjon. Typiske symptomer er at man har flassende flekker formet som en dråpe over hele kroppen. Tilstanden kan forsvinne at seg selv etter noen uker, eller i verste fall noen måneder.

Psoriasis Inversa

Oppstår gjerne når det er diabetes inne i bildet. Den oppstår når hud lgiger mot hud så det er vanskelig å flasse. Dette kan for eksempel være armhulene, under brystene eller i hudfolder rundt baken, rundt skrittet eller på magen. Man har ikke hudskader som følge av avskaling; man ser i stedet irriterte røde områder som har en Candida albicans-infeksjon.

Købners fenomen

Dette fenomenet beskrives ved at en form for irritasjon eller skade i huden hos enkelte som har anlegg for det kan føre til at sykdommen oppstår der. Det kan holde at påvirkning av Bher, belter eller liknende kan være nok til å utløse dette fenomenet.

Pustuløse psoriasistyper

Disse er rimelig sjeldne. De kjennetegnes med at betennelsesreaksjonen er så sterk at man som en "bonus" til de vanlige sårene i tillegg utvikler blemmer i hudet som er fulle av væske (pustler).

Reiser / Klimabehandling

De som lider av denne sykdommen blir ofte bedre av soling og bading. Klimabehandling er et alternativ til behandling på sykethuset – og det finnes et offentlig tilbud i Norge om behandlingsreiser til Syden. Det er antatt at så mange som 85-90 prosent opplever vesentlig forbedring tilstanden etter å ha vært på en slik tur.

Lokalbehandling med psoriasis medisin

Det er mange forskjellige behandlinger mot Psoriasis som brukes lokalt. Dette er spesielt for de som er mildere rammet – men også mange som har en moderat utgave av tilstanden vil kunne oppleve forbedring med lokalbehandling. Lokalbehandling er en annen måte å si salver og kremer direkte påført det/de rammede områder. Salvene reduserer plagene forbundet med psorasis symptomer, som f. eks rødhet og hevelse. Innholdet i disse kremene er vanligvis d-vitaminstoffer og såkalte kortikosteroider, enten alene eller i kombinasjon.

Noen vanlige merker er:

• Daivobet Salve: Populær lokalbehandling som virker både mot kløen og betennelsen. Fungerer best hvis psoriasis symptomer er lett eller moderat. Reduserer også flassing fordi den virker hemmende på hudcelleveksten.
• Protopic: Opprinnelig er denne brukt som eksembehandling, men man har erfart at den også fungerer bra mot psoriasis. Fordelen med denne salven er at den har ikke like mange bivirkninger som de andre salvene.
• Betnovate: Dette er en såkalt sterkt kortikosteroid som hjelper både mot kløe og betennelse. Siden salven i tillegg inneholder kliokinol så vil den også forhindre sopp- og bakterieinfeksjoner i huden.

Behandling med Lys

Lysbehandling er også kjent som UV-behandling. Mange merker at hudsykdommen de har er mye bedre om sommeren enn om vinteren, og det er speiselt denne gruppen som vil kunne ha glede av lysbehandling. Behandlingen foregår i ombygde solarier som gir UVB-lys. Vanlige solarier gir bare UVA-lys. UVB-lys vil kunne ha effekt på psoriasis, mens UVA ikke vil ha det.

Behandling som fungerer immundempende

Mens disse behandlingene har meget god effekt mot psoriasis, så vil selvsagt det å dempe immunforsvaret kunne gi en god del bivirkninger. Denne typen behandling er derfor kun for de som er veldig hardt rammet av psoriasis.