Behandle influensa effektivt

Influensa er et virus som spres som mikroskopiske dråper via luften, noe som betyr at man kan smittes bare ved å være i samme rom som en som har sykdommen. Viruset kommer inn i kroppen gjennom nesen og munnen, og infiserer så nesegangene, halsen og/eller lungene. Siden det er en luftbåren sykdom, utvikler den seg ofte til en epidemi som spres raskt mellom by- og landegrenser. Epidemien vil normalt ha en varighet på 4-6 uker i et område før antall sykdomstilfeller begynner å avta. Viruset er riktignok ikke farlig i seg selv, men kan utvikle seg til mer alvorlige tilstander som lungebetennelse og hjertesvikt hos de som ikke får behandling i tide. Dette gjelder spesielt for personer over 65 år og personer som har nedsatt immunforsvar.

Influensa kan også overleve på overflater og gjenstander i 1-2 timer, og kan dermed spres via kontaktsmitte. Dette betyr at dersom en person som er smittet tar på et dørhåndtak eller skrur på en vannkran, kan du lett bli smittet dersom du tar på den samme overflaten og senere berører munn- eller neseområdet. God håndhygiene er derfor viktig for å redusere sjansen for smitte, spesielt i de periodene hvor sykdommen forekommer ofte.

Det antas at mellom 10 og 20 % av den norske befolkningen smittes av viruset årlig. Av disse vil bare halvparten oppleve sykdommen i sin helhet, mens resten slipper unna med lettere symptomer. I løpet av en tiårsperiode vil vil alle ha vært smittet av det samme viruset. Mennesker kan også bli rammet av influensa gang på gang ettersom det stadig forandrer seg. Du vil derfor aldri bli fullstendig motstandsdyktig mot sykdommen. I enkelte tilfeller kan viruset dessuten mutere og forårsake livstruende varianter slik det gjorde med svineinfluensaen og fugleinfluensaen.

Beskytt deg selv mot viruset:

• Gode håndhygiene er et viktig forebyggende tiltak mot influensa. Bruk gjerne en alkoholbasert hånddesinfeksjon jevnlig.
• Unngå å ta på ansiktet ditt med uvaskede hender.
• Hold avstand til syke mennesker, minst en meter.
• Hold for munnen når du må hoste eller nyse. Vask så hendene eller bruk hånddesinfeksjon.

Dette viruset starter gjerne helt plutselig, uten noen form for advarsel. Man kan derfor føle seg helt frisk i det ene øyeblikket, for deretter å bli svært dårlig i det neste. Symptomene på forkjølelse og influensa kan dessuten være svært like, og man kan ofte tro at man er rammet av viruset når det bare er en forkjølelse. En influensainfeksjon utvikler seg likevel mer gradvis, og er normalt langt verre enn en forkjølelse. Vanlige indikasjoner på viruset er høy feber, tørrhoste, muskelsmerter, hodepine og slapphet. Andre og mindre vanlige symptomer kan også være sår hals, rennende nese, mageplager og frysninger.

Det er viktig å starte en behandling så fort som mulig hvis du opplever symptomer på viruset. Tidlig behandling kan redusere risikoen for langvarige plager som kan videreutvikle seg til mer alvorlige sykdommer.

Det finnes både medisinske behandlinger mot influensa og råd om hva du selv kan gjøre når du blir rammet av sykdommen. Hvis du først har fått viruset, er det viktig at du får så mye ro og hvile som mulig. Hold deg i sengen og drikk mye vann. Ta eventuelt smertestillende (paracetamol, ibux, pinex, dispril, etc.) for å dempe smerter eller feber. Ettersom dette er en virusinfeksjon, er det ingen vits i å ta antibiotika da slike medisiner kun virker mot bakterier og ikke mot virus.

Influensaviruset deles gjerne inn i tre grupper: type A, B og C.

Type A: Denne varianten finnes hos både mennesker og dyr. Viruset gir normalt kraftige symptomer og kan være dødelig for eldre personer og personer med nedsatt immunforsvar. Det kan dessuten forårsake ekstra store epidemier, såkalte pandemier, slik som svineinfluensa viruset (H1N1) gjorde i 2009. Den største pandemien vi kjenner til er Spanskesyken som herjet i 1918 og 1919, og som krevde 25-40 millioner menneskeliv. Type A viruset dukker gjerne opp hvert andre eller tredje år, og kommer normalt i ulike versjoner hver gang.

Type B: Dette viruset finnes kun hos mennesker og er mindre alvorlig enn type A varianten. Den kan likevel gi kraftig sykdom hos de som blir rammet, selv om symptomene ofte er noe mildere. Sykdommen forekommer normalt hvert femte år.

Type C: Også denne varianten finnes utelukkende hos mennesker. Den er assosiert med et mildt sykdomsforløp som kan minne om forkjølelse, og forårsaker ikke alvorlige komplikasjoner hos de som blir rammet.

Influensa vaksinen gir god beskyttelse mot type A og B viruset, og det anbefales at spesielt eldre over 65 år, barn, gravide og personer med kronisk hjerte- og lungesykdom vaksinerer seg.

Det er også mulig å beskytte seg mot influensa ved å bruke medikamenter som Tamiflu. Denne medisinen kan tas opp til to dager etter at de første symptomene opptrer, og vil redusere varigheten av sykdommen med flere dager. Tamiflu kan også redusere risikoen for å utvikle mer alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, mellomørebetennelse og hjertesvikt. Legemiddelet virker dessuten forebyggende på en potensiell virusinfeksjon dersom noen andre i husstanden har blitt rammet av sykdommen.

Dette viruset er mest aktivt på vinteren og om våren, og vil raskt gi en merkbar svekkelse i kroppen hos den som blir rammet. Tiden fra man blir smittet til sykdommen bryter ut er vanligvis 1 til 3 dager, og selve sykdomsforløpet vil normalt være 3-5 dager. I tillegg kan man ofte trenge så mye som 1 uke på å komme helt til hektene igjen, spesielt hvis infeksjonen er kraftig. Det kan i tillegg ta opp til 3 uker å bli kvitt alle symptomene på viruset. Det er normalt at man har ømme muskler og ledd gjennom hele denne perioden.