Uspesifikk uretritt

En urinrørsbetennelse betegnes ofte med mange forskjellige navn: urinrørskatarr, uspesifikk uretritt, ikke-gonoréisk uretritt eller non-gonoréisk uretritt (NGU). Hos kvinner brukes også betegnelsene livmorhalsbetennelse eller cervicitt. Alle navn indikerer imidlertid det samme, nemlig en betennelse i urinrørets eller livmorhalsens slimhinne.

I de vanligste tilfellene vil tilstanden oppstå som følge av en klamydia- eller mycoplasma genitalium (mykoplasma) infeksjon. Den kan også forårsakes av gonoré (gonoreisk uretritt), men i slike tilfeller vil urinrørsbetennelsen være et resultat av selve sykdommen og ikke av en seksuelt overført mikroorganisme.

En del kvinner får dessuten urinrørsinfeksjon som følge av at det har oppstått en betennelse i mellomkjøttet, eller som en reaksjon på skumbad, samleie eller intimsprayer. I mange tilfeller kan det også være vanskelig å påvise en spesiell årsak til sykdommen, men man antar at den som oftest er overført gjennom seksuell aktivitet.

Svært mange av de som får denne tilstanden vil ikke oppleve noen symptomer. Mange blir derfor først klar over at de er smittet når de spores opp i forbindelse med en seksualpartner som har fått påvist sykdommen. Dette gjelder spesielt kvinner, der over halvparten av de smittede er uvitende om tilstanden.

Menn har imidlertid lettere for å oppleve symptomer, der de vanligste vil være kløe, svie eller ubehag i urinrøret, konstant fuktig penishode, svie ved vannlating, hyppig vannlatingstrang med kun små mengder urin hver gang og utflod fra penis. Ved gonoreisk uretritt inneholder utfloden ofte puss.

For kvinner som blir rammet av en urinrørsinfeksjon vil vanlige symptomer være svie ved vannlating, forandret/økt utflod, mellomblødninger og ubehag/smerter i nedre delen av mageregionen. Kvinner som opplever det siste symptomet bør oppsøke lege raskt, da dette kan indikere at betennelsen har spredd seg til egglederne.

Denne tilstanden skiller seg fra andre urinveisinfeksjoner ved at infeksjonen ikke vil kunne påvises i selve urinen. Ved mistanke om urinrørsbetennelse, vil legen derfor normalt ta en prøve fra urinrørsåpningen og/eller livmorhalsen og sjekke denne under et mikroskop.

Ved en positiv prøve vil det være mange hvite blodlegemer i utstryket, og legen vil da sende en ytterligere test til laboratoriet. En laboratorietest vil kunne bekrefte eller avkrefte om pasienten også lider av klamydia eller mykoplasma, siden disse sykdommene ikke kan påvises i et mikroskop alene.

I de fleste tilfeller kan imidlertid en diagnose på urinrørsbetennelse også lett stilles ut fra pasientens sykehistorie og ved at han eller hun har utflod.

Hvis du overser potensielle symptomer eller du uvitende går med urinrørsinfeksjon over tid, kan betennelsen raskt spre seg til slimhinnene i organer rundt urinrøret. Hos menn vil dette være organer som prostata og bitestiklene, og hos kvinner vil det være livmorhalsen, livmoren og egglederne. Dette kan igjen føre til arrdannelser og i verste fall fertilitetsproblemer hos både kvinner og menn.

Ved gonoreisk uretritt hos menn kan kontinuerlige sår og arrdannelser i slimhinnen også resultere i en urinrørsforsnevring, også kalt uretrostriktur. En slik forsnevring gir ofte store problemer med vannlatingen.

Ved uspesifikk uretritt, dvs. der man ikke vet hvilke bakterier som forårsaker symptomene, er det vanlig at man får utskrevet en behandling med et antibiotikum som Doksycyklin eller Azithromycin. Begge disse behandlingene fjerner normalt plager raskt og effektivt, og de fleste vil derfor være symptomfrie innen få dager. Medisinene virker også mot klamydia-, mykoplasma- og andre bakterier, og man bør derfor gjennomføre kuren selv om man ikke har noen spesielle symptomer.

Hvis urinrørsbetennelsen skyldes gonoré vil man normalt få utskrevet pencillin mot dette først, og deretter en antibiotika kur mot uspesifikk uretritt senere. Dette er fordi pencillin ikke har noen effekt på uretritt- eller klamydia infeksjoner.

Det er viktig at også nåværende eller tidligere seksualpartnere som kan være smittet får behandling for sykdommen. Dette for å unngå videre smitteoverføring til andre og fremtidige komplikasjoner for den som kan være infisert. Dersom du er i et stabilt forhold, anbefales det dessuten at du avstår fra å ha samleie med din partner i behandlingstiden.

Vær oppmerksom på at kvinner ofte kan få en soppinfeksjon etter at de er ferdige med en antibiotikakur. En slik infeksjon er ikke farlig, og kan enkelt kureres med reseptfrie medisiner som du kjøper på apoteket.