Beskytt deg mot malaria

Malaria er en tropisk sykdom, og det er Plasmodiumparasitten som forårsaker malaria i mennesker. Disse parasittene er også kjent som plasmodier. Det finnes fire varianter av denne parasitten, og den farligste er plasmodium falciparum. Denne overføres til mennesker fra en spesiell type mygg kalt anopheles mygg. Det er ikke myggen i seg selv som er farlig, men parasitten den bærer med seg.

Malaria sprer seg på denne måten:

• Myggen stikker en infisert person
• Parasitten går inn i myggen
• Den neste som stikkes blir infisert av parasitten.
• Sirkelen fortsetter.

Parasitten vil da komme seg inn i blodårene og den blir med ned til leveren, hvor den formerer seg. Hver celle som er infisert skaper tusenvis av nye parasitter, og disse sprer seg så igjen i blodet og infiserer de røde blodcellene. Disse syklusene tar vanligvis 48-72 timer og gir symptomer som svette og frysninger.

Typisk så vil malariasymptomer være ganske like influensasymptomer, det vil si høy feber (over 38), muskelsmerter, diare, hodepine, svetting, frysninger og hoste. Siden du taper røde blodceller vil du også kunne bli anemisk og få gulsott. Plasmodium falciparum, som er den farligste malariaparasitten, kan skape sterkere symptomer som f.eks. anfall, nyresvikt og koma. Symptomene kan oppstå etter både kort og lang tid. Alt fra 10-15 dager etter å ha blitt bitt, til et helt år. På grunn av dette må man ta symptomene som nevnes seriøst, selv om det er en god stund siden man forlot risikoområdet. Det kan være en tabbe å avfeie det hele som en influensa, derfor bør man ha som en tommelfingerregel at man alltid drar til legen og sjekker for malaria om man blir syk på en influensaliknende måte det første året etter å ha vært i et område som regnes som risikoområde for malaria.

Generelt så finner man myggen i tropisk klima. Til tross for at enkelte land kan sies å ha risiko for malaria, kan det være greit å merke seg at det ofte likevel betyr at risikoen bare er moderat til lav. Typiske risikoområder er Nord-Afrika, Afrika sør for Sahara, Midtøsten, Karibien, Sentral- og Sør-Amerika, Papua Ny-Guinea, Solomon-øyene og Vanuatu.

Det beste hadde selvsagt vært å ikke reise til et risikoområde, men det ville nok føles svært begrensende for folk flest. Det er likevel viktig at du forbereder deg før du du reiser til et risikoområde. Du kan også beskytte deg mot myggen ved å bruke myggkrem og/eller myggspray. Det kan lønne seg å kjøpe den lokale varianten da de i de flest tilfeller er godt tilpasset myggfaren i ”sin egen bakgård” og dermed vet best hva som er effektivt der du der. En del solbeskyttelseskremer inneholder nå ingredienser for å hindre insektbitt. Det anbefales også å bruke myggnetting som har blitt behandlet med insektmiddel for å holde myggen unna om natten, når de er mest aktive. Sørg for at nettet er tett rundt sengen din, også når du er våken, slik at du inngår at mygg kommer seg inn. Malariamyggen stikker stort sett alltid mellom solnedgang og soloppgang, og det er derfor viktig at du på disse tidene av døgnet bruker langarmet genser, lange bukser og lukkede sko. Jo mindre hudflate som er tilgjengelig jo bedre sjanse har du. Og igjen; sørg for å smøre godt på hudflater som er åpne. Til slutt er det viktig at du ikke sitter nær sumpområder eller skogområder og liknende etter solnedgang. På denne måten minimaliserer du risikoen.

I tillegg til alle forholdsreglene nevnt over kan man også bruke forebyggende medisin. Denne fungerer slik at den hindrer parasitten å spre seg i kroppen – og dermed klarer den ikke å overleve. De mest brukte forebyggende medisinene er Paludrine & Avloclor, Doxyline og Malarone. Malarone er de mest bruke malariatablettene, og den bør inntas en til to dager før man ankommer et risikoområde samt en uke etter at man har forlatt risikoområdet. For noen få kan malariamedisinen gi bivirkninger som hindrer han/hun fra å ta behandlingen, likevel opplever ikke folk flest noen problemer med pillene. Sjekk med din lege hvilket produkt som vil være mest riktig for deg.