Logg inn for å administrere kontoen din
Når du røyker eller snuser får du i deg stoffet nikotin. I løpet av sekunder fraktes nikotinen ut i blodbanen, og transporteres videre opp til hjernen, hvor det skilles ut som mange forskjellige stoffer. Et av disse stoffene er dopamin. Dopamin er et hormon som gir en følelse av glede og tilfredshet, og det er disse følelsene som stort sett gjør at man røyker eller snuser flere ganger. Ved gjentatt eksponering for snus og røyk, kan man bli avhengig og dermed oppleve abstinenssymptomer når man bestemmer seg for å slutte. De fleste vegrer seg for disse symptomene, da de ofte kan være meget ubehagelige.
De fleste som røyker og snuser vet at det ikke kommer uten en viss risiko for å utvikle alvorlige sykdommer. Alvorlige, men vanlige, sykdommer assosiert med snus og røyk er:
Røyking øker risikoen for å utvikle kardiovaskulære sykdommer, som inkluderer koronare sykdommer (sykdommer som skyldes innsnevringer eller blokkeringer i koronararteriene i hjertet) og hjerneslag.
Mens snus kan ha en negativ effekt på helsen, er røykbar tobakk som sigaretter årsaken til de fleste lungesykdommer. I tillegg til lungekreft, kan røyking forårsake komplikasjoner for dine luftveier og lunger, også til de rundt deg. Røyking kan forårsake lunge- og luftveissykdommer som:
Det finnes tusenvis av kjemikalier og stoffer i tobakk, og det er kjent at over 40 av disse er kreftfremkallende stoffer. Mange av de kreftfremkallende stoffene i røyk og snus er såkalte tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA). Flere typer kreft er knyttet til røyking og snusing, deriblant:
|
Røyking og snusing kan føre til en rekke helseproblemer; ikke bare for deg selv, men også for de i dine nærmeste omgivelser. Hvert år dør mer enn 600.000 på verdensbasis på grunn av passiv røyking, og mange av disse er barn som er spesielt utsatt for de skadene tobakk kan medføre. Det er imidlertid aldri for sent å slutte og det vil alltid ha en positiv helseeffekt for deg og de rundt deg at du stumper røyken.
Når ikke-røykere puster i annenhåndsrøyk - også kjent som passiv røyking - kan det være skadelig. Eksponering for passiv røyking er en årsak til hjertesykdom hos ikke-røykere, noe som betyr at du kan skade helsen til barna, partner, venner, og andre folk rundt deg.
Miljøgiften tobakksrøyk (ETS), eller annenhånds røyk, blir stadig mer kjent som den direkte årsaken til lungesykdom hos voksne og barn. I tillegg til å forårsake lungekreft, har det også betydelige effekter på lungesykdom hos voksne ikke-røykere, inkludert redusert lungefunksjon, økt slimproduksjon, hoste og ubehag i brystet.
Hos barn er passiv røyking forbundet med økt risiko for nedre luftveisinfeksjoner (LRTI), som bronkitt og lungebetennelse. Konsekvensene for barna er større jo yngre de er når de blir utsatt for det, da deres lunger og luftveier kan være under utvikling.
Å puste inn andres røyk kan forårsake kreft. Passiv røyking kan øke risikoen for ikke-røykere for å få lungekreft med 25%, i tillegg til andre krefttyper. Også ved røyking innendørs, kan nikotinen i tobakksrøyken sette seg fast i vegger og tak, disse stoffene er vist seg å være kreftfremkallende, som vil si at du ikke engang trenger å røyke direkte foran noen for å kunne skade deres helse.
For det første er det risikabelt for helsen å røyke og snuse, ikke bare for deg, men også for de rundt deg. Både snus og røyk er i tillegg svært dyre uvaner, og man kan spare mye på å slutte.
Noen fordeler opplever man nesten så snart man har stumpet den siste røyken eller kastet den siste snusen, mens andre fordeler ved å slutte vil være mer langsiktige fordeler.
De første effektene av røykeslutt kommer allerede innen 20 minutter etter du har tatt den siste røyken. Blodtrykket og pulsen reduseres til normalt nivå og hendene og føttene får tilbake sin normale temperatur. Du har dessuten en vakrere og sunnere alderdom i vente, ettersom du nå har eliminert den viktigste årsaken til rynker og store porer i ansiktet.
Etter kun et halvt døgn uten røyk eller snus, vil du føle deg mer våken og fornøyd. Dette er fordi nikotin- og karbonmonoksidnivåene i blodet nå er halvert, og oksygennivået er dessuten tilbake til det samme som hos ikke-røykere.
Kroppen din er nå renset for all karbonmonoksid, og lungene er i full gang med å rense ut avfallsstoffer som slim og bakterier. På dette tidspunktet har også faren for hjerteinfarkt begynt å synke, og helsen din begynner å bli bedre.
Røykesuget begynner nå å avta, og det er ikke lenger nikotin i kroppen din. Smak- og luktesansen er også betydelig forbedret, og alt både smaker og lukter derfor bedre enn før.
På dette stadiet føles alt litt enklere. Det er lettere å puste og energinivået har økt betraktelig. Dersom du bestemmer deg for å trene eller gå tur, vil du merke at du er i mye bedre form enn før.
Lungekapasiteten forbedres stadig og det er ikke lenger like stor risiko for å få hjerteinfarkt. Blodsirkulasjonen i kroppen har økt og folk kommenterer gjerne at du ser friskere ut, ettersom huden din nå har fått en sunnere farge. Hvis du tidligere har forsøkt å få barn, er det også større sjanser for at du vil lykkes nå.
Røykhoste og kortpusthet vil nå ha avtatt betraktelig. Flimmerhårene i luftveiene dine fungerer igjen som de skal, og lungekapasiteten har på dette tidspunktet økt med nærmere ti prosent. Det er ikke lenger like stor fare for å bli rammet av blodpropp, og blodårene dine er under reparasjon fra skadene som røyken tidligere har forårsaket.
Som en ikke-røyker i ett år, irriterer du deg antakeligvis over røyklukt og personer som ikke er villige til å gi opp sigarettene sine. På dette tidspunktet er sjansen for hjertesykdom halvert, og immunforsvaret ditt er også betraktelig bedre. Du blir ikke forkjølet eller syk like ofte som du muligens ble før, og du er heller ikke like utsatt for å få allergier eller andre luftveissykdommer.
Du har nå den samme sjansen for å få slag som en person som aldri har røkt. Risikoen for å utvikle røykerelatert kreft (for eksempel i munnhule, hals, strupe, urinblære og bukspyttkjertel) er også betydelig redusert, og celler som var under utvikling til å bli kreftceller, har nå blitt erstattet med nye, friske celler.
Dersom du pleide å røyke 20 sigaretter om dagen, har du nå spart kroppen for over 70 000 sigaretter. Det betyr også at du har spart over 360 000 kr. Risikoen for å dø av lungekreft er dessuten halvparten så stor som for den som røyker. De kommende årene vil denne risikoen også fortsette å avta.
Når du røyker eller snuser får du i deg stoffet nikotin. I løpet av sekunder fraktes nikotinen ut i blodbanen, og transporteres videre opp til hjernen, hvor det skilles ut som mange forskjellige stoffer. Et av disse stoffene er dopamin. Dopamin er et hormon som gir en følelse av glede og tilfredshet, og det er disse følelsene som stort sett gjør at man røyker eller snuser flere ganger. Ved gjentatt eksponering for snus og røyk, kan man bli avhengig og dermed oppleve abstinenssymptomer når man bestemmer seg for å slutte. De fleste vegrer seg for disse symptomene, da de ofte kan være meget ubehagelige.
Nikotinabstinensene er ofte grunnen til at mange både gruer seg til å slutte med snus og røyk i utgangspunktet, og er også grunnen til at mange begynner igjen kort tid etter å ha slutter.
Nikotinen reduseres i kroppen kort tid etter din siste snus eller røyk. Nikotin har en halveringstid på 2 timer, som vil si at mengden nikotin er halvert etter 2 timer etter siste snus eller røyk. Mesteparten av nikotinen er ute av kroppen etter ca. 3 døgn etter du sluttet, og det er ofte perioden rundt dette tidspunktet som er den verste. Den gode nyheten er at de fleste abstinensplagene vil være over i løpet av 2-4 uker for de fleste. Det finnes også ulike behandlingsmetoder som kan hjelpe deg med å overkomme eller redusere disse plagene.
|
Den vanligste bivirkningen ved å slutte er at man har et intenst krav om å ta seg en røyk eller snus. Nikotinsug kan oppstå så lite som 30 minutter etter siste snusen eller røyken er tatt, avhengig av hvor ofte og mye du vanligvis røykte eller snuste.
Mesteparten av nikotinet vil være ute av kroppen i løpet av 48-72 timer, og det er ofte perioden etter dette tidspunktet som er det verste for de fleste, da kroppen ikke lenger har nikotin – og ikke får mer tilført som den er vant til. Klarer man å takle nikotinsuget disse 2-5 dagene, kan man glede seg over at det vil avta etter dette, og er som regel borte etter 2-4 uker, inkludert de andre bivirkningene som kommer med nikotinavvenning.
Ved nikotinavvenning er det normalt å føle seg nedkjørt. Du kan føle at du holder på å bli forkjølet eller får influensa, og har symptomer som hoste, økt slimproduksjon, sinusbelastning, tett nese, sår eller tørr hals, tetthet i brystet og svette.
Grunnen til at man opplever slike symptomer ved røykeslutt er fordi lungene begynner å repareres, og kroppen forsøker å bli kvitt giftstoffene som er blitt lagret i kroppen mens du har røyket.
Disse symptomene begynner etter noen dager, og gir seg etter omtrent en ukes tid.
Nikotin virker på reseptorer i tarmveggen for å øke sammentrekninger som beveger mat gjennom tarmen. På samme måte kan det påvirke de store presserende bevegelsene som karakteriserer avføringsprosessen. Naturligvis når du slutter å røyke, påvirker dette avføringsprosessen, og den er litt forstyrret enn det du er vant til mens du har røykt eller snust. Det er mulig at tarmbevegelsen faktisk går tilbake til normalen før du begynte å røyke, men som langtidsrøyker kan det virke unormalt.
Men det er ikke bare nikotinen i røyk og snus som kan spille en rolle i tarmene og avføring. Sigarettrøyking tillater også en rekke andre kjemikalier å komme inn i systemet ditt. Noen av disse kjemikaliene i sigaretter forsinker nedbrytningen av nevrotransmittere - de stoffene som frigis av nerver som kommuniserer med andre nerver eller muskler. Dette betyr at de stimulerende nevrotransmittere handlet lenger enn normalt mens du røyker, og dermed stimulerer du nerve- og muskelaktiviteten lenger. Når det gjelder tarmene, betydde dette enklere eller hyppigere tarmbevegelser.
Forstoppelse forårsaket av snus- og røykeslutt kan vare i opptil 4 uker, og noen ganger litt lenger. Drikk rikelig med væske, spis grove og fiber-rike matvarer som frukt, grønsaker, kornblandinger, grovt brød og frø. I tillegg vil økt aktivitet kunne hjelpe med fordøyelsesbesvær, og du kan gå på tur for å få fart på systemet igjen.
Svetting er en annen bivirkning som kan oppstå ved snus- og røykeslutt, og er et vanlig abstinenssymptom ved avvenning av vanedannende stoffer som nikotin. Svetting, og andre abstinenssymptomer vil som oftest være verst i løpet av den første uken, og vil som oftest gå over etter den første uken etter du har sluttet.
I tillegg til kvalme, kan nikotinavvenning forårsake andre magetrøbbel som diaré, forstoppelse og svimmelhet.
Nikotin har store effekter på appetitten og fordøyelsen, så det er fornuftig at avvenning fra det også kan påvirke disse. Selv om røyking kan forårsake en sterk trang til å tømme tarmene, har nikotinavvenning mer uforutsigbare effekter, og kan enten føre til kvalme, oppkast, forstoppelse eller diaré.
Mange opplever hodepine når de avvennes fra nikotin, som når de slutter med snus eller røyk. Hodepine er en av de vanligste symptomene på nikotinabstinenser, da hjernen ikke får tilført nikotinen den er vant til å motta. Slike symptomer går som regel over etter den første uken etter røykeslutt.
Mange mennesker med milde psykiske helsetilstander røyker, og det er ikke bare tilfeldighet: det er noen bevis for at røyking er en form for selvmedisinering og kan hjelpe dem til å takle symptomer på depresjon og angst. Avvenning fra nikotin kan også føre til økt depresjon og angst, men selv om du allerede hadde disse problemene uten røyking, vil symptomene ikke være like intense etter de første dagene uten nikotin. Eventuelle positive effekter av nikotin på mental helse varer ikke lenge, og er ikke en grunn til å fortsette å røyke, eller å begynne.
Nikotin er et kraftig psykoaktivt stoff, så det er ikke overraskende at det kan påvirke søvnen din. Siden nikotin er en stimulant og kan hjelpe deg å holde deg våken, kan det virke som om nikotinavvenning skulle hatt den motsatte effekten på deg. Mens du midlertidig kan føle deg søvnigere og oppleve tretthet uten nikotin i systemet, kan det være vanskelig å sovne grunnet abstinenssymptomene. Når du sovner, kan du oppleve rare eller uvanlige drømmer. Disse symptomene vil også passere.
Søvnløshet oppleves som oftest i uke 1, og kan forekomme sporadisk i løpet av ukene etter. De fleste symptomene, inkludert tretthet og søvnløshet gir seg som regel innen 2-4 uker.
Økningen i sult eller appetitt kan begynne innen de første 24 timen etter siste røyken eller snusen ble tatt. Opptaket av serotonin og dopamin virker som appetittundertrykkende, og når nikotinnivåene senker, øker appetitten. Nikotinavvenning fører ofte til at man krever karbohydrater og søtsaker, og mange som slutter ender opp med å spise mer, for å erstatte røyken eller snusen.
De to første ukene er de verste, og appetitten begynner å normalisere seg etter hvert som tiden går. Vektøkning er en annen bivirkning knyttet til røykeslutt, og kan være grunnet at man gjerne spiser mer, og mer usunne snacks i tillegg til at man ikke lenger har en høy forbrenning som man får når man røyker. Vektøkningen kan begynne i den første uken og økes sakte gjennom uke 2-4.
Mer enn halvparten som slutter å røyke går opp i vekt, og gjennomsnittlig er dette ca. 2-4kg, men som går tilbake til normalen etter ca. 1 år etter røykeslutt.
Det er ikke uvanlig å søke flere metoder for å hjelpe å overvinne røyking. Så vel som medisiner med og uten resept så finnes det flere råd og tips for å slutte med snus og røyk:
Kvinner som er gravide, eller som planlegger å bli gravide, har kun gode grunner til å slutte med snus og røyk. Både røyk og snus er farlig for det ufødte barn, og man kan fortsette å utsette sitt barn for skade ved å røyke/snuse ved amming, eller passiv røyking rundt små barn.
De overnevnte tipsene gjelder for snus og røykeslutt under graviditet. I de fleste tilfeller anbefales det å kombinere forskjellige behandlingsmetoder for økt sjanse for å slutte. Legg merke til at gravide kvinner ikke kan bruke reseptmidler som Champix og Zyban, og heller ikke nikotinerstatningsprodukter, da disse kan ha en negativ påvirkning på fosteret. I noen tilfeller kan legen velge å foreskrive slike behandlinger dersom du ikke er gravid, men ammer.
Som nevnt tidligere i denne artikkelen, er vektøkning en vanlig bivirkning ved snus- og røykeslutt. Vektøkning kan være forårsaket av økt appetitt, trang til å spise mer karbohydrater og søtsaker, i tillegg til at forbrenningen man er vant med når man tilfører kroppen nikotin er redusert til det vanlige. Man kan derfor, ved å beholde vanlige spisevaner, gå opp i vekt når man slutter å røyke og snuse.
Ved å være i mer aktivitet, ca. 20-30 minutter, vil du få opp forbrenningen til samme nivået som når du røykte, men uten den negative effekten nikotinet har på hjertet. I tillegg, dersom du endrer ditt kosthold til det bedre, er det en stor sannsynlighet at du vil unngå vektøkningen assosiert med røykeslutt.
Champix (Chantix i USA) er de første røykeslutt tablettene tilgjengelig i Norge, med studier som beviser dens effektivitet i røykeslutt. Champix inneholder det aktive virkestoffet Vareniklin som virker i hjernen med å dempe nikotinsuget og redusere nytelsen du får om du tar deg en røyk.
Zyban er den andre typen røykeslutt tabletter i Norge som kun er tilgjengelig på resept. Zyban, på lik linje som Champix, virker i hjernen for å dempe røykesug. Zyban inneholder det aktive virkestoffet Bupropion. Zyban er offisielt kun indikert for røykeslutt, da det ikke er forsket nok på dens effekt på snusslutt.
Å bytte ut tobakksrøyk med damprøyk, eller såkalt vape, som finnes i e-sigaretter er blitt svært populært. Slike e-sigaretter er definitivt et bedre alternativ enn vanlige sigaretter, eller snus, da de ikke inneholder tobakk. Noen e-sigaretter inneholder derimot nikotin, så hvorvidt man klarer å slutte ved å bytte til e-sigaretter kan ikke sis med sikkerhet. Det kan være lett å takke ja til en sigarett innimellom om man fortsatt "røyker". Faren ved bruk av e-sigaretter er heller ikke forsket nok på, så hvor bra det er for deg er usikkert.
Nikotinerstatningsprodukter er produkter som inneholder nikotin for å hjelpe deg å trappe ned, og til slutt slutte med nikotin. Man kan slutte helt å røyke (røykeslutt), eller trappe ned på antall sigaretter/snus daglig ved å bytte ut noen av disse med et nikotinprodukt (røykereduksjon). Nikotinprodukter kommer i ulike former, og selges under tre ulike merker i Norge. Nedenfor ser du en oversikt over produktene tilgjengelig.
|
Nikotinerstatningsprodukter som de ovenfor kan fås på apoteket, på nett og i enkelte andre butikker (matbutikk). Dosering av disse er avhengig av hvor sterk din nikotinavhengighet er, og hvilket produkt du ønsker å bruke. Man kan også benytte en kombinert behandling hvor man bruker depotplaster hver dag + ønsket kombinasjonsbehandling ved behov. Doseringsplan medfølger i pakningsvedlegget.
Akupunktur brukes av noen som ønsker å slutte å røyke. Hvor effektivt akupunktur for røykeslutt er, er derimot et omstridt tema. Prosessen går, enkelt forklart, ut på at når man slutter å røyke vil leveren (ifølge tradisjonell kinesisk medisin) forårsake abstinenssymptomer, da den er i mindre aktivitet enn den er når man røyker. Akupunkturbehandling virker ved å stimulere leverfunksjonen din (øke energinivået tilbake til normalen), som vil redusere abstinensplagene. Dette vil igjen gjøre det enklere å suksessfullt slutte, ettersom det er abstinenssymptomene som ofte får folk til å grue seg til å slutte, eller til å gå tilbake til uvanen.
Hypnoterapi, eller hypnose, virker ved å sette individet i en dyp, avslappet tilstand. I løpet av denne tiden er tankene mer åpne for forslag. På dette punktet vil hypnoterapisten forsøke å forandre røykerens tankemønstre. De vil lage forslag som "Jeg vil ikke ha en sigarett/snus" eller "lukten av sigarettrøyk/smaken av snus gjør meg kvalm". Hypnoterapeuten kan be individet om å forestille seg ubehagelige lukter og følelser de kan knytte til røyking. Personen kan også bli lært forskjellige hynose teknikker for snus- og røykeslutt slik at de kan øve seg hjemme.
Et av de viktigste rådene for å slutte er å ikke gå igjennom det alene. Involver venner, familie og kollegaer, og informer deg om at du skal slutte slik at de ikke vil gjøre det vanskeligere for deg, og kan hjelpe deg til å bli røykfri.
Forum er en annen metode for å bli røykfri. Det finnes mange forum for røykeslutt, grupper på sosiale medier, og nettsider med informasjon, råd og tips fra personer som har gått igjennom prosessen før. Man kan også finne andre personer som holder på å slutte samtidig som deg, slik at du ikke må slutte alene.
Her er noen steder hvor du kan finne støtte fra andre:
Du kan diskutere røykeslutt behandling med en lege, farmasøyt, venner og familie, eller andre steder på nett (som forum og apper). Hvor du vil få hjelpen du trenger, er avhengig av hvilken hjelpemetode du tror vil være best for deg.
Reseptbelagte legemidler og individuell rådgivning kan fås hos lege, enten din fastlege eller en lege på nett. Resept for reseptbelagte legemidler som Champix kan fås hos lege på nett, via en videokonsultasjon eller en skriftlig konsultasjon på en nettklinikk som 121doc. Medisinene kjøpes på apotek, og kan kjøpes fysisk på apoteket, eller via nettapotek i Norge.
Vi tilbyr det reseptbelagte legemiddelet Champix for røykeslutt. Derfor kan det kun kjøpes online ved å ha en resept forskrevet av en lege. Ønsker du å kjøpe behandling for røykeslutt, kan vår partner lege forskrive en resept, og vår samarbeidspartner kan sende originale medisiner fra apotek i Oslo. Du må først gjennomføre en gratis konsultasjon lenger oppe på denne siden.
Før du kan kjøpe behandling for å slutte å røyke fra oss, må en lege gå gjennom din medisinske konsultasjon. Du kan dermed være helt sikker på at en lege har gjort de nødvendige undersøkelsene før en eventuell resept blir forskrevet. Våre partner leger er resiterte ved United Kingdom medisinsk autoritet (GMC, General, Medical Council). Velger du å få medisin tilsendt, vil medisinen sendes av vårt samarbeidsapotek i Norge (Oslo).